Vinn-Vinn er et samarbeid mellom Retinitis Pigmentosa (RP)-foreningen og Tyrilistiftelsen, der svaksynte og blinde møter mennesker i rusbehandling. De svaksynte får ledsagere som gjør turene mulig. Elevene fra Tyrili får et ansvar som betyr noe. Interoptik er stolt sponsor av tiltaket.
Denne gangen gikk turen til fjellhylla Himakånå utenfor Haugesund, av mange kjent som «Lille Trolltunga». Ulendt terreng, bratt opp, bratt ned – og utsikt nesten hele veien.
«Det er sagt at vi ikke kan gå på tur»
Inger Anne Mortvedt hadde med seg tre generasjoner: datteren Aina, som er synspedagog, og to barnebarn.
– Jeg er med fordi RP-foreningen tilbyr veldig mye fint som jeg kan være med på, ting du kan strekke deg mot når du er blind. Og da handler det jo også om å mestre. Du kommer herfra med en god mestringsfølelse etter å ha gått fjelltur, forteller hun.
Men turen forutsetter at noen går ved siden av henne.
– Det er jo sagt at vi ikke kan gå på tur. Men ute i sånt krevende terreng er vi nødt til å ha en ledsager med oss, sier Mortvedt.
– Det er veldig flotte ledsagere som har vært med, og man kan hjelpe hverandre. Vi lærer mye av historiene deres, og så får de et ansvar, sier hun.
Inger Anne Mortvedt med datteren Aina
«Det var veldig skummelt i starten»
Fuad er elev ved Tyrili og var med på Vinn-Vinn for første gang. Han var ikke sikker på hva han hadde sagt ja til.
– Jeg var litt nervøs da jeg skulle være med, men det gikk kjempebra, forteller han.
Så fikk han ansvaret for å lede en person som ikke ser noe gjennom ulendt fjellterreng.
– Det var veldig skummelt i starten, men jeg fant fort ut at det gikk veldig greit. Det handler bare om tillit, sier Fuad.
Han legger ikke skjul på at han kom med noen forestillinger om hvordan helgen kom til å bli.
– Da jeg kom, hadde jeg litt fordommer. Jeg var spent på hvordan det skulle gå. Men det går jo. Hvis man bestemmer seg for noe, får man det til. Med litt hjelp, sier han.
Han mener noe at det beste med samlingen var alle han ble kjent med underveis.
– Mye fine personligheter, sier Fuad, som håper å holde kontakten med personen han ledsaget.
Fuad fra Tyrili
Det vi tror vi forstår
Helene jobber på Interoptik Mysen og var med for å hjelpe og oppleve tiltaket for andre gang. Hun beskriver en helg med bratte bakker, mye latter og en utsikt hun ikke glemmer.
– Samarbeidet, og den gleden alle føler, og mestringa som alle føler på. Det er helt magisk å være med på, sier hun.
Men det som satte seg sterkest, var noe langt mindre spektakulært enn fjellet.
– Plutselig går vi fra bordet, og de fortsetter å snakke – for de ser jo ikke at jeg går. Det er sånne småting som vi tar for gitt. Vi sier at vi skjønner det, men vi skjønner det jo ikke, forteller Helene.
– Vi får en forståelse for hvorfor vi skal støtte dette. Men også for hverdagen til Tyrili-elevene og hvilke utfordringer de står i, og ikke minst for hverdagen til de svaksynte. Hvordan det faktisk er å være svaksynt, sier hun.
Aina Mortvedt, som er synspedagog til daglig, kjenner igjen poenget fra sitt eget fag.
– Det er godt å komme litt ut i miljøet og se hvordan ting faktisk er. Det er én ting å kunne det på papiret, men å se brukeren i de forskjellige elementene tror jeg er kjempeviktig for å kunne tilrettelegge best mulig, sier hun.
Hun trekker også frem de frivillige bak arrangementet, der Interoptik og Lions har bidratt.
– At folk faktisk bruker av sin egen fritid for å legge til rette for oss, synes jeg er helt utrolig. De behøver jo ikke gjøre det.
Helene fra Interoptik Mysen
«Fortsett å støtte det»
Alle tre vil gjerne tilbake. Helene oppsummerer helgen med noe hun har tatt med seg ned fra fjellet:
– Ingenting er så farlig at du ikke bør prøve. Jeg klarer det hvis jeg vil. Alle klarer det hvis de vil – og klarer de ikke, er det ingen skam.
Fuad er kortere i formen, men like tydelig når han blir spurt hvorfor Interoptik bør fortsette å støtte prosjektet.
– Det er jo et supert tiltak. Mange av de svaksynte hadde ikke kommet seg på tur ellers. Så fortsett og støtte det.
