Hva er Vinn-Vinn?
En av initiativtakerne bak Vinn-Vinn jobbet i ordenspolitiet da han fikk beskjeden som endret livet hans. Håkon fikk diagnosen Retinitis pigmentosa (RP) og fikk samtidig vite at han hadde under 10 grader synsfelt. Han engasjerte seg raskt i RP-foreningen hvor kan kom på idéen som utviklet seg til å bli samarbeidet Vinn-Vinn.
I begynnelsen var det bare en tanke. Håkon kontaktet Tyrili – en ideell stiftelse som tilbyr behandling av voksne med alvorlig rusavhengighet.
– Hva synes dere om at vi lager et fjellprosjekt hvor rusavhengige i behandling er ledsagere for svaksynte på toppturer, over isbreer med dype sprekker og gjennom underjordiske og trange grotter?
Dette var spørsmålet Håkon stilte Tyrili, og det er ikke rart at de rynket på nesen og tenkte han var "helt gal". Etter flere samtaler var de derimot helt enige med Håkon: Dette var en kjempeidé! Slik ble Vinn-Vinn født – prosjektet som senere skulle vise seg å ha stor innvirkning på livene til både de svaksynte og rusavhengige. Rett og slett en Vinn-Vinn-situasjon.
Målet med samarbeidet er å vise at det er ressurser i alle mennesker, bryte ned fordommer, øke livskvalitet og troen på seg selv. Medmenneske og mestringsevne er stikkord som står høyt i fokus.
Fysisk aktivitet og felles mestring
Gjennom Vinn-Vinn blir det arrangert flere turer hvert år – noen svært krevende. Krevende for dem som ikke ser, og krevende for dem som har en sliten kropp. Sammen har de viktige egenskaper som gjør at mål nås, følelsen av mestring oppleves som den reneste gullmedalje – og gjennom dette dannes spesielle bånd, felleskap og vennskap.
Håkon har vært opptatt av idrett, særlig orientering, fra ung alder. Han vet hvor viktig fysisk aktivitet er for både fysisk og psykisk helse. Dette drar han nytte av i samarbeidet med Tyrili. Gisholt forteller at han brenner for å motivere syns- og bevegelseshemmede til å leve et litt mer aktivt liv.
– Det har betydd mye for meg gjennom hele livet, og jeg ser at det tennes en helt egen gnist i andre for livene de lever når de er mer aktive, forteller han. Som synshemmet er man avhengig av en hjelpende hånd for å komme seg rundt. – Å bli hjulpet gir andre en mestringsfølelse, og det er også en god følelse, sier Håkon.
Det er deltakerne fra Tyrili som ledsager de synshemmede gjennom en rekke ulike aktiviteter som ishavfiske, rappellering, rafting og blindefotball. Det legges hele tiden stor vekt på felles mestring, erfaringsutveksling og det å vise hver enkelt synshemmet og rusavhengig at de er viktige ressurspersoner for hverandre. Det de ikke klarer alene, klarer de sammen. De som Håkon tidligere hadde bragt til glattcella, er den samme gruppen mennesker som han nå støtter seg trygt mot.
Les Håkons sterke histore: Svakt syn - rikt liv.
Det store steget tilbake til livet
Mestringsfølelse er ikke det eneste de rusavhengige får ut av samarbeidet. Prosjektet ledes av frivillige i RP-foreningen, men flere rusavhengige får også aktive roller som gir dem viktig kunnskap om ulike prosesser man kjenner igjen fra arbeidslivet.
De får i tillegg en attest som dokumenterer at de har vært ledsager under krevende forhold, og de oppfordres til å ta med denne i jobbintervjuer. Denne attesten kan være det eneste de har å vise til på CV’en. Flere av dem har tøffe bakgrunner og begrenset skolegang. Ved hver samling blir også én person i behandling hos Tyrili med i arrangementskomitéen. Vedkommende deltar både i planleggingen og organiseringen av samlingen, og får dermed litt ekstra arbeidserfaring å vise til.
Les også: Sjef i eget liv
Historiene som varmer
Håkon forteller at det er flere episoder som har brent seg fast i minnet, og noen må nevnes:
– En dag jeg står og venter på toget på Oslo S, hører jeg en kvinne rope navnet mitt. Hun kaster seg rundt halsen min og sier «Håkon, jeg fikk jobben!» Håkon kjente igjen kvinnen fra Tyrili. Hun hadde vært på jobbintervju og sagt rett ut at hun ikke hadde noe relevant erfaring, men ønsket å gjøre en endring i livet sitt. Vinn-Vinn hadde gitt henne en sjanse, og hun lurte på om de kunne gi henne det samme. Hun fikk jobben. Dette var tilbake i 2018, hun er fortsatt i samme bedrift og har til og med blitt forfremmet.
Ved en annen anledning fikk Håkon melding fra en som hadde vært ledsager på Galdhøpiggen med Vinn-Vinn seks år tidligere. Han var i full jobb, hadde blitt far, og brukte fremdeles et bilde fra toppen av Galdhøpiggen som motivasjon når han kjente på gamle spøkelser: «Hvis de klarer å komme opp der, så klarer jeg også å komme gjennom denne kneiken».
– Når tidligere, og nåværende, deltagere forteller at dette har vært med på å redde livet deres, tenker jeg at Vinn-Vinn er større enn å bare ha det gøy på tur, forteller Håkon.
At tap av syn kan åpne øynene for nye muligheter, både for seg selv og andre, høres for godt ut til å være sant. Men, noen ganger kan sannheten faktisk være slik – hjertevarm og god.
Lær mer om RP-foreningen og Vinn-Vinn på rpfn.no.
