Blefarospasme påvirker ikke øynene i seg selv, så du kan ha normalt syn, men du kan bli funksjonelt blind når tilstanden forverres fordi du ikke klarer å åpne øynene ordentlig på grunn av rykningene og blunkingen.
Om du opplever ufrivillige bevegelser i øyelokkene, er det viktig å snakke med optikeren din – selv om det bare er litt ubehagelig eller irriterende i begynnelsen. Hvis disse bevegelsene ikke behandles, kan symptomene dine forverres til du til slutt ikke klarer å kjøre bil eller til og med jobbe, noe som kan påvirke livskvaliteten din sterkt.
Symptomer på blefarospasme
Blefarospasme starter vanligvis gradvis med milde symptomer, og disse kan variere daglig. Symptomene kan inkludere:
- økt og/eller konstant blunking
- rykninger i øynene og rykninger under øynene
- følsomhet for lys
- mysing
- tunge øyelokk
- spenninger rundt øynene
Tilstanden har en tendens til å starte rundt det ene øyet, men påvirker ofte begge øynene etter hvert som tiden går, og etter hvert som tilstanden blir verre.
Hvorfor opplever jeg rykninger i øyet mitt?
Opplever du rykninger er det ikke nødvendigvis blefarospasme, eller leamus som det ofte kalles. Blefarospasme er heldigvis sjeldent, så hvis du opplever rykninger i venstre eller høyre øye, er det verdt å huske på at det er mange enklere årsaker til rykninger i øynene. Det kan være ting som for mye koffein, for mye skjermtid, å være overtrøtt eller at du opplever perioder med stress. Vanligvis vil disse symptomene gå over av seg selv hvis det ikke er andre underliggende årsaker.
Selv om disse faktorene kan gjøre ting verre for noen som har blefarospasme, er forskjellen at rykningene ikke vil forsvinne med tiden dersom du har blefarospasme. Er du rammet av denne øyetilstanden, kan du utvikle alvorlige og langvarige rykninger i øyelokkene, spesielt hvis symptomene ikke behandles.
Blefarospasme - årsaker og diagnose
Den eksakte årsaken til blefarospasme er ikke kjent, men leger tror det kan skyldes ulike genetiske, miljømessige og andre faktorer. Det har en tendens til å påvirke kvinner oftere enn menn, vanligvis fra rundt 40 til 60 år.
Hvis du tror du kan ha blefarospasme, er det viktig å bestille time for å få dette undersøkt. For eksempel, hvis øyelokket(e) fortsetter å ha rykninger i flere uker, hvis øynene lukkes helt under rykningene eller hvis andre deler av ansiktet ditt begynner å få ufrivillige rykninger.
Under undersøkelsen kan vi identifisere tilstanden din og henvise deg til sykehuset for diagnose og bekreftelse. Øyelegen din vil da spørre deg om symptomene dine og sykehistorien din for å utelukke andre årsaker til overdreven blunking eller andre rykninger. Legen vil også undersøke øynene dine. Når du er diagnostisert, vil legen anbefale det beste behandlingsalternativet og behandlingsplanen for deg.
Blefarospasme behandling
Selv om det ikke finnes en kur for blefarospasme, og det ikke kan forhindres, er det behandlinger der ute som kan bidra til å lette symptomene og håndtere utviklingen av tilstanden.
- Botox-injeksjoner: Dette er hoved behandlingsalternativet. Det innebærer små injeksjoner rett under huden. De virker ved å midlertidig svekke musklene i øyelokkene som forårsaker spasmene. De tar rundt to dager før de trer i kraft, og varer vanligvis i opptil tre måneder.
- Oral medisinering: Noen orale medisiner blokkerer ufrivillige muskelbevegelser. Disse er imidlertid bare effektive for et lite antall mennesker.
- Kirurgi: I svært sjeldne og ekstreme tilfeller kan behandlingen omfatte en kirurgisk prosedyre for å hjelpe med å stoppe den overaktive muskelen.
Finnes det ikke-medisinske måter å behandle øynene på?
Det er mulig å håndtere noen av de daglige symptomene på blefarospasme med noen enkle trinn:
- For lysfølsomhet kan det hjelpe å bruke solbriller både inne og ute.
- Øyedråper kan hjelpe mot tørre øyne.
- Å snakke, plystre, synge eller gjøre noe som involverer konsentrert bruk av ansiktsmuskulaturen, kan bidra til å lindre symptomene midlertidig.
- Å gå og hvile kan også bidra til at ansiktsmusklene slapper av midlertidig.
- Endringer i livsstilen din som å håndtere stress, sove nok og redusere koffein i kostholdet ditt kan også hjelpe.
Bare husk at disse forslagene ikke er erstatninger for medisinske behandlinger. Hvis du har spørsmål eller bekymringer, er det alltid best å kontakte legen din.
