Øyet er et av de viktigste sanseorganene våre. I tillegg til synsinntrykket danner øyet også utgangspunktet for balansen og hvordan vi orienterer oss. Øyet har følgende oppbygning:

Øyeeplet

- bygd opp av forskjellige medier (deler). Det er først og fremst øyets linse og hornhinne som utgjør de mediene som skal sikre at lyset treffer nøyaktig på netthinnen og dermed skaper skarpt og klart syn. I netthinnen blir lyset omdannet til nervesignaler som sendes videre til synssenteret i hjernen via synsnerven.

Senehinnen (sklera)

- er den hvite ytre delen av øyet. Dette er et utrolig sterkt vev som tåler mye. Senehinnen ligger på rundt utsiden av hele øyeeplet. Øyets seks musler er festet til senehinnen.

Konjunktiva

- ligger som en blank hinne på utsiden av den hvite senehinnen. Den går over i hornhinnen foran iris og pupillen, og i andre enden dekker den innsiden av øyelokket. Den utgjør dermed en fysisk barriere som blant annet innebærer at rusk og andre fremmedlegemer ikke kan falle inn bak øyet.

Hornhinnen (cornea)

- er den gjennomsiktige ytterste delen av øyet. Hornhinnen består av flere vev med forskjellige typer celler. De forskjellige vevene har forskjellige funksjoner, og skal blant annet sikre at sår og skader leges, og at næring og oksygen kommer frem til cellene. I hornhinnen finnes det ikke blodårer eller pigmenter, og det er derfor den er så klar og gjennomsiktig. Hornhinnen er faktisk det eneste organet i kroppen hvor oksygen opptas gjennom de forskjellige cellelagene direkte fra luften, i stede for å få tilført oksygen gjennom blodet. 

Regnbuehinnen (iris)

- er den fargede delen bak hornhinnen som omkranser pupillen. Ved hjelp av små muskler justeres størrelsen på pupillen i forhold til hvor sterkt lyset er. Sterkt lys = liten pupill, svakt lys = større pupill. På det viset reduseres problemer med blending, og det hjelper oss også med å se skarpt.

Deler av pigmentet i regnbuehinnen kan i noen tilfeller flasse av, noe som gjør at noe mer lys kommer ufrivillig inn i øyet. Dette kan skape sjenerende blending.

Hos de fleste som er albino, mangler pigmentet. Disse har derfor betydelige problemer med å se godt, noe som kan avhjelpes med kontaktlinser med påmalt regnbuehinne.

Øyelinsen

- ligger rett på innsiden av pupillen. Dette er det mediet i øyet hvor lysstrålene brytes og samles ved netthinnen. Faktisk blir bildet av det vi ser her snudd opp-ned, noe som rettes opp igjen i andre deler av synsapparatet.

Netthinnen (retina)

-utgjør den bakre veggen i øyet, og er øyets mottaker av lysstråler. Det er først når lysstrålene treffer netthinnen, at kroppen kan begynne prosessen med å danne et bilde som vi kan se.

I netthinnen er det to typer synsceller, eller mottakere: tapper og staver. Tappene har som hovedoppgave å danne skarpsynet og sørger for at vi kan oppfatte farger. Stavene hjelper oss når vi ser i dårlig lys, og oppfatter kun svart-hvitt.

Synsnerven

- går ut av netthinnen gjennom en form for trakt, ofte kjent som den blinde flekk. Det blir kalt for den blinde flekk fordi det ikke er staver eller tapper til å ta i mot lysstrålene her. Hjernen justerer derimot for dette, og vi opplever ikke at vi har et sort hull i synsfeltet.

Et unormalt trykk inne i øyet kan gjøre at blodårene og synsnervene blir klemt sammen i denne trakten, noe som kan gi en tilstand av Grønn stær (Glaukom). Les mer om Glaukom og de vanligste øyesykdommene her. 

Tårekjertelen

- produserer tårevæske. Tårevæsken fordeles jevn over øyet som en tårefilm. Hensikten med tårevæsken er å holde hornhinnen fuktig, være en del av immunforsvaret, tilføre oksygen og næringsstoffer, samt fjerne små fremmedleger som rusk gjennom å blunke.

Ca 40%-45% av befolkningen har i perioder plager med tørre eller veldig rennende øyne, noe som innebærer at tårefilmen ikke er optimal. Les mer om tørre øyne - kanskje det gjelder deg?

Vi blunker helt uten å tenke på det. Gjennom blunkingen og en strøm i tårefilmen, dreneres tårefilmen vekk fra øyet gjennom tårekanalene. Tårene finnes altså på øyet hele tiden, ikke bare når vi gråter, og er en viktig del for å sikre øyets funksjon.