Hvordan fungerer synet vårt?
Lysets vei gjennom øyet begynner i den gjennomsiktige hornhinnen foran pupillen og fortsetter inn den like gjennomsiktige øyelinsen. I hornhinnen og øyelinsen brytes lysstrålene. Det betyr at de endrer retning og samles på netthinnen. Netthinnen fungerer som et lerret bakerst i øyet, der et opp ned bilde blir dannet. Hjernen tolker dette, slik at når vi oppfatter bildet rett vei.
Pupillen er en åpning som bestemmer hvor mye lys øyet skal ta inn. Den øker i størrelse når det er lite lys i omgivelsene og minsker når det er mye. 1 av 5 opplever faktisk litt forskjellig pupillstørrelse, noe som er helt normalt. Rundt pupillen ligger regnbuehinnen Den gir øynene farge, om de er blå, brune eller grønne. Regnbuehinnen hindrer også at du blir blendet.
Hornhinnen strekker seg over øyet, og går over i en blank hinne som kalles konjunktiva. Denne fortsetter på innsiden av øyelokkene og beskytter øyer mot rusk og støv som ellers kunne trengt inn. På siden av øyet er det festet seks muskler som gjør at øyet kan bevege seg fra side til side, opp og ned. Om disse musklene ikke er riktig balansert, kan det føre til at du skjeler.
Tapper og staver
Netthinnen bak øyet inneholder to ulike celletyper. Tapper og staver. Tappene danner skarpsynet og sørger for at vi oppfatter farger. Feil her skaper fargeblindhet. Stavene bruker vi hovedsakelig når det er dårlig lys. Disse cellene danner sort-hvittbilder, noe som gjenspeiles i uttrykket ”i mørket er alle katter grå”. Tappene fungerer ikke i dårlig lys.
Videre finnes det et lite område på netthinnen med særlig mange synsceller, dette kalles den gule flekk, også kalt makula. Her dannes skarpsynet. Både med optomap og OCT-scan kan optikeren undersøke også denne delen av øyet.
Der synsnerven går sammen med blodårer ut fra netthinnen, dannes det en trakt. Her er det ingen tapper og staver som fanger opp lysstrålene. Dette kalles derfor den blinde flekk. Hjernen retter opp dette, slik at vi ikke oppfatter den blinde flekken.
