Øyeeplet
Har en tilnærmet rund form, og består av forskjellige deler/medier. Det er først og fremst linsen inne i øyet, samt til en viss grad hornhinnen, som utgjør de brytende mediene som skal sikre at lyset treffer nøyaktig på netthinnen slik at grunnlaget for skapt syn oppnås. I netthinnen blir lyset/synsinntrykket omdannet til nervesignaler som via synsnerven sendes videre til synssenteret i hjernen.
Senehinnen (sklera)
Er den hvite ytre delen av øyet. Dette er et utrolig sterkt vev som tåler mye. Senehinnen ligger på utsiden av hele øyeeplet, også den delen som vi ikke ser. Øyets seks musler er festet til dette vevet.
Konjunktiva
Ligger som en blank hinne på utsiden av den hvite senehinnen. De fleste tenker ikke over at den er der, siden den nesten ikke synes. Den går over i hornhinnen foran iris og pupillen, og i andre enden dekker den innsiden av øyelokket. Den utgjør dermed en fysisk barriere som blant annet innebærer at rusk og andre fremmedlegemer ikke kan falle inn i øyehulen/bak øyet.
Hornhinnen (cornea)
Er den gjennomsiktige ytterste delen av øyet. Selv om den fremstår som én del, består den egentlig av flere lag med forskjellige typer celler. De forskjellige vevene har forskjellige funksjoner, og skal blant annet sikre at sår/skader heles, at næring og oksygen kommer frem til cellene, og at hornhinnen er helt gjennomsiktig. Det er unikt i menneskekroppen at et vev er så perfekt gjennomsiktig som hornhinnen. Noe av årsaken til dette er at det ikke finnes blodårer eller pigment i hornhinnen. Det at denne er avaskulær, altså ikke inneholder blodårer, innebærer at hornhinnen og den frem delen av øyet istedet får oksygen gjennom de forskjellige cellelagene. Optikerne våre undersøker hornhinnen og de forskjellige cellelagene i den ved en undersøkelse
Regnbuehinnen (iris)
Er den fargede delen bak hornhinnen. Fargen kommer av pigment. Den omkranser et sort hull, pupillen. Ved hjelp av små musker justerer hjernen størrelsen på pupillen i forhold til hvor sterkt lyset er. Sterkt lys – liten pupill, svakt lys – større pupill. På det viset reduseres problemer med blending, og det hjelper oss også med å se skarpt. Deler av pigmentet i regnbuehinnen kan i noen tilfeller flasse av, noe som gjør at noe mer lys kommer ufrivillig inn i øyet. Dette kan skape sjenerende blending for enkelte. Hos de fleste som er albino, mangler pigmentet. Disse har derfor betydelige problemer med å se godt, noe som kan avhjelpes med kontaktlinser med påmalt regnbuehinne.
Pullestørrelsen er normalt tilnærmet lik på begge øynene, men hos rundt 20% av befolkningen er det helt normalt å ha forskjell i pupillestørrelsen. Det er gjennom denne pupillen at lyset slipper inn i resten av øyet.
Øyelinsen
Ligger rett på innsiden av pupillen. Dette er det mediet i øyet som har den sterkeste styrken, og lysstrålene brytes dermed slik at de samles ved netthinnen. Faktisk blir bildet av det vi ser her snudd opp-ned, noe som rettes opp igjen i andre deler av synsapparatet.
Glasslegemet
Er en geleaktig substand som fyller opp den indre delen av øyeeplet.
Netthinnen (retina)
Utgjør den bakre veggen i øyet, og er øyets mottaker av synsinntrykk/lysstråler. Det er først når lysstrålene treffer netthinnen, at kroppen kan begynne prosessen med å danne et bilde som vi kan se. I netthinnen er det to typer synsceller, eller motttakere. Disse har fått navn etter sin form, og heter tapper og staver. Tappene har som hovedoppgave å danne skarpsynet, samt sørger for at vi kan oppfatte farger. Stavene hjelper oss når vi ser i dårlig lys, og oppfatter kun svart-hvitt.
Synsnervene
Går ut av netthinnen gjennom en form for trakt, ofte kjent som den blinde flekk. Det blir kalt for den blinde flekk fordi det dermed ikke er staver eller tapper til å ta i mot lysstrålene her. Hjernen justerer derimot for dette, og vi opplever ikke at vi har et sort hull i synsfeltet. Prøv derimot å lukke høyre øye, for deretter å holde opp pekefingeren rett foran det åpne venstre øyet. Fokusér på et punkt på veggen rett bak fingertuppen. Bevég fingeren rett horisontalt ut til den venstre siden samtidig med at du fortsetter å fokusere på punktet på veggen. Når fingeren er ca 15 grader ut til siden vil du oppleve at fingertuppen ”blir borte”. Dette er et eksempel på at den blinde flekk eksisterer. Eksempelet vil også fungere på det andre øyet.
Et unormalt trykk inne i øyet kan gjøre at blodårene og synsnervene blir klemt sammen litt i denne trakten, noe som kan gi en tilstand av Grønn stær (Glaukom). I et lite område på netthinnen, kalt den gule flekk (makula), er antallet staver og tapper spesielt stort. Her dannes skarpsynet. Les mer om Glaukom og de vanligste øyesykdommene her.
Rund øyet er det også seks muskler som gjør at vi kan bevege øyet i alle blikkretningene. Ubalanse her kan medføre at vi skjeler.
Tårekjertelen
Produserer tårevæske. Denne væsken fordeles jevn over øyet som en tårefilm. Hensikten med tårevæsken er å holde hornhinnen fuktig, være en del av immunforsvaret, tilføre oksygen og næringsstoffer, samt fjerne små fremmedleger som rusk gjennom å blunke. Ca 40%-45% av befolkningen har i perioder plager med tørre eller veldig rennende øyne, noe som innebærer at tårefilmen ikke er optimal. Dette kan avhjelpes på forskjellig vis. Les tørre øyne for mer informasjon.
Helt uten at vi tenker på det blunker vi. Gjennom blunkingen og en strøm i tårefilmen, dreneres tårefilmen vekk fra øyet gjennom tårekanalene. Tårene finnes altså på øyet hele tiden, ikke bare når vi gråter, og er en viktig del for å sikre øyets funksjon.
Du kan til en viss grad sammenligne øyet med et kamera, hvor de forskjellige mediene har som funkjson å sikre en skarp avbildning på ”filmen”, se nedenstående illustrasjon;
